Renate Svindland

Klokka er halv ni fredagsmorgen - halv sju fredags kveld i Sydney. Jeg våknet tidlig etter å ha sovnet klokka ni i går kveld. De siste par døgn har vært spesielle - mildt sagt!

Jeg stod opp klokka 8 tirsdag morgen for å pakke sammen og rydde campervanen i Cairns. Den måtte leveres ca ti slik at vi hadde god ti til å rekke flyet til Sydney som gikk halv ett. Jeg hadde blitt forkjølet og var hoven i halsen etter å ha ligget de siste tre netter på hotell med aircondition. Men syk hadde jeg vel blitt før eller siden med temperatursjokk i Norge likevel.

Bilen ble levert og vi kom oss på flyet. Den første flyturen tok tre og en halv time. Det var en fin tur hvor vi hadde vindusplass og fikk se The Great Barrier Reef fra oven. Det var kjempestilig og så ut som masse grønne selvlysene øyer.
I Sydney måtte vi sjekke inn koffertene og vi visste fra flyplassen i Cairns at det var 23kg i Vidars koffert og 17 i min. Da var det jo bare og flytte litt rundt siden maks grense var 20kg. Det endte opp med 23kg i min og 17kg i Vidars...
Vi slapp betale noe overvekt. Verre var det med den muslimske familien (en mann, tre koner?) som hadde 5kg overvekt på hver koffert og en koffert i tillegg til det igjen...
Vindusplass igjen hvor vi denne gang først fløy rett over Australia. Fikk se hvordan landskapet ble gulere og så rødere jo lenger inn i landet. Til slutt gikk himmel og jord i ett og det eneste vi så var fullmånen.

Singapore Airline er hvertfall blitt mitt yndlingsflyselskap! Før hvert måltid deler de ut varme kluter til å vaske ansikt og hender med. De har et stort antall med nye filmer, musikk osv. Jeg fikk se The ugly Truth, Julie and Julia, Four Christmases, All about Steve og i tillegg så jeg en britisk dokumentar om ei dame som var på jakt etter nordlyset i NordNorge. Jeg ble så stolt. Hadde lyst å fortelle inderen ved siden av meg at "i dette landet bor jeg! Jeg på vei der nå!!!" Det gjorde jeg selvfølgelig ikke, men smilte gjorde jeg gjennom hele greia uavbrutt!

Flyturen tok i overkant av syv timer. I Singapore var det bare å springe til gaten hvor neste fly gikk videre til København. Her klarte vi sove et par timer og sett flere filmer før vi var framme ca 12 timer etter. Det var kjedelig å vente 4timer i Køben når vi var så nære hjemme. Men det gikk det også.
Siste flytur (min 17. i år!) tok heldigvis bare tre kvarter. Vindusplass også her, og da var det nesten magisk å komme gjennom skylaget å se ett hvitt og snødekt Kristiansand.


Rart å tenke på at vi for få timer siden lå å plaska i havet som hadde en temp på ca. 27grader...

Jeg våknet halv syv i dag tidlig. Skulle tro jeg ville sove lengre etter nesten to døgn uten søvn. Men jeg hadde bare en trillion tanker i hodet. Om reisen, om gårsdagen og om hva jeg skulle gjøre i dag, vaske tøy, fyre i ovnen, spise mandariner, låne tredje bok i Milleniumstriologien av Stieg Larson, ta en hårkur, pynte til jul, blogge...osv!
Gårsdagen var så god, merkelig og så full av inntrykk!
Det begynte da vi møtte mamma på Kjevik. Hun hadde tatt dagen fri fra jobb for å komme å hente oss. Snille mammami!
Vi har hatt kjempegod kontakt hele veien, har snakket i tlf minst tre ganger i uken og enda mere på internett. Likevel var det så rart å se henne igjen og så godt! Det ble litt grining, ja!
Hun kjørte oss hjem og der stod Gabrielle og Imilie og ventet på oss i gården! Jeg klarer ikke å beskrive hvor godt det var å se de igjen! Imilie hadde blitt så mye større og det hadde jammen Gabrielle også! Jeg fikk vite hun var gravid bare dager før jeg reiste og nå stod jeg der med hendene på magen til lille Kaptein Sabeltann (Ja, det er jo et guttenavnn som Imilie sier).
Og huset da! Mamma og Inger har hatt nøkler til huset og det var så shinet opp som det kunne blitt. Det luktet av grønnsåpe...


Deilig å være hjemme!

Det var også overaskende å se hvor fint det var blitt på utsiden av huset, Vidar har fått asfaltert gården og lagt noe stein foran trappen og som i en slags rundkjøring på tunet, kjempestilig - det vet jo de fleste av dere allerede men =)

Etter å ha satt på to vask med klær, fått meg en dusj (og endelig vaska håret med en ordentlig shampoo og conditioner) Skulle vi opp til Svindland for å treffe familien (trodde jeg).
Mamma sa tidligere på dagen at det ble bare noen av de nærmeste og litt kake, så jeg brydde meg ikke med å stelle meg noe særlig. I bilen på vei bort ringte mobilen til Vidar og det var Stian som ville han skulle komme bort på klubbhuset for å levere noe??
Vidar spurte om ikke jeg også skulle være med inn å si hei.
På vei til treningsrommet snudde Vidar og sa vi måtte inn den andre inngangen, for der var låst. javel, kan vi gå gjennom der også ja... Ikke visste vel jeg!
Rundt om hjørnet stod det fakler i inngangen og jeg spekulerte om det var bingokveld. Trodde det var tirsdager, men kunne jo ha blitt forandret. Jeg gikk inn døren og det var masse folk der. Jeg så på folkene, men så ikke på dem likevel. Jeg så masse norske flagg og i all min fortumlenhet av lite søvn, temperatursjokk og det hele så forstod jeg ingenting. Og hei, hva gjør bestefar på bingo?? Og hva med morfar??? Og så kjønte jeg hva som var greia..
- VELKOMMEN HEIM!
Jeg var i sjokk! Det er ikke å overdrive. Det ble sykt masse på en gang. Jeg måtte grine, men det hadde tatt seg dårlig ut, derfor ble det stive klemmer uten at jeg klarte få fram et ord! Alle sammen var der jo! Både venner og familie! Jeg kan faktisk ikke beskrive hvordan det var å se alle igjen, utenom at det hvertfall var himla godt!
Heldigvis fikk jeg samlet meg etterhvert og fikk spist masse kaker, paprikachips, pepperkaker, melkesjokolade og drikket julebrus! DIGG!

Gabrielle, Tina og Lillian hadde laget til en photostory med bilder av hva som hadde skjedd mens jeg var borte, deriblant bilder fra bryllupet av Tina og Tor. Det var så fint gjort og gøy å se på. Jeg sier det igjen - jeg føler meg som verdens heldigste person med verdens beste nettverk av venner og familie!

Jeg merket ikke at jeg var trøtt, for det var så mange inntrykk og mye å snakke om. Men det gjorde tydeligvis hjernen min! Det føltes som at jorden gynget under meg, hehe.. Merkelig var det.
Jeg sovnet med det samme jeg la hodet på puten.

TUSEN TAKK for den kjempefine velkomsten! Det var kjempegøy, dere er vel herlige!

Jeg må nok skuffe deg Anita, om at dette er siste blogginnlegg. Vet ikke helt hva jeg skulle blogget om nå, det meste som skjer får jeg jo som oftest ut på facebook likevel ;-) Alternativt kunne jeg jo blogget om hvordan å få av seg Australiakiloene, eller hvordan få tilbakebetalt pengene jeg har lånt mens jeg bodde der nede?
Nei, noe skal jeg vel klare holde for meg selv!
Det har hvertfall vært utrolig gøy å blogge, har fått masse fin respons og har hatt i gj.snitt  26 forskjellige lesere til dagen.

Nå skal jeg lage pannekaker til Vidar og få gjort noe fornuftig her.

Takk for meg!
R