Kristendom og fordommer
Å lese i Bibelen er noe jeg desverre gjør altfor lite. Jeg husker godt den gang jeg begynte på første Mosebok og hadde tenkt å lese ut hele den store tykke boken med bitteliten skrift. Jeg ga opp fort. En senere gang jeg forsøkte, begynte jeg på nytestamentet og kom nesten halvveis ut i Matteus evangelium. Det ble med det.
Jeg har vokst opp i en kristen familie. Å gå på møter og søndagsskole hver søndag var en del av vår hverdag. Jeg gikk på søndagsskole helt til 5. klasse. Pappa var søndagsskolelærer og det var jeg stolt av. Etter hvert som vi (Jeg og mine tre småsøsken) ble større, endret søndagsrutinene våre seg. Det ble færre og færre religiøse møter.
Jeg går ikke på møter søndager lengre. Jeg går ved spesielle anledninger. Jeg går visst pappa skal holde andakt, jeg går ved høytider eller ved andre spesielle anledninger. Likevel betyr ikke det at jeg har mistet troen. Jeg er kristen. Jeg ber. Jeg takker Gud for alt han har gitt meg, og særlig for den fantastiske familien min og mine gode venner. Jeg ber for mine venner og familie. Jeg ber særlig visst jeg er redd for dem. Om de er syke eller om for eksempel noen skal ut å kjøre bil en sen nattekveld. Da føler jeg meg tryggere.
Jeg leser lite i Bibelen. Jeg synes den er vanskelig. Og jeg synes den er tøff. Jeg tror på det som står skrevet, men jeg klarer ikke å få det til å passe helt inn i hverdagen. Det er for mange regler. Norge er et fritt land og det finnes nesten ikke grenser for hva som blir godtatt lenger. Nye generasjoner er mer og mer frigjorte og vi har fått et mer flerkulturelt samfunn med nye skikker. Samboerskap, frivillige aborter, sex før ekteskap, skilsmisser og homofili er blant noe av det som min generasjon har vokst opp med. Voksnes synspunkter rundt disse forholdene, de Ti Bud og diverse Bibelvers har lært meg at disse forbindes med synd.
Jeg tror selvfølgelig at det beste ville være om alle levde etter Guds ord som det står i Bibelen, og fulgte de Ti Bud. Men det gjør ikke dagens mennesker og det har aldri menneskeheten gjort etter syndefallet. Etter Bibelen synder vi, men vi kan få tilgivelse.
Fordi jeg har vokst opp i nyere tid og sikkert for andre grunner i tillegg, har jeg ikke det samme synet på synd som generasjoner over meg har. Jeg mener for eksempel at homofile har like stor rett på himmelriket som heterofile har. Man kan ikke gå rundt den dag i dag å bedømme mennesker etter deres seksuelle legning eller deres handlinger. Jeg har forståelse for at noen kristne mener det er provoserende at homofile kan være prester. Slike dilemma er ikke enkle. Men jeg personlig, har ingen problemer med det. Vi synder alle uansett, på hver vår måte, noen mer enn andre.
Jeg har vokst opp i en kristen familie. Å gå på møter og søndagsskole hver søndag var en del av vår hverdag. Jeg gikk på søndagsskole helt til 5. klasse. Pappa var søndagsskolelærer og det var jeg stolt av. Etter hvert som vi (Jeg og mine tre småsøsken) ble større, endret søndagsrutinene våre seg. Det ble færre og færre religiøse møter.
Jeg går ikke på møter søndager lengre. Jeg går ved spesielle anledninger. Jeg går visst pappa skal holde andakt, jeg går ved høytider eller ved andre spesielle anledninger. Likevel betyr ikke det at jeg har mistet troen. Jeg er kristen. Jeg ber. Jeg takker Gud for alt han har gitt meg, og særlig for den fantastiske familien min og mine gode venner. Jeg ber for mine venner og familie. Jeg ber særlig visst jeg er redd for dem. Om de er syke eller om for eksempel noen skal ut å kjøre bil en sen nattekveld. Da føler jeg meg tryggere.
Jeg leser lite i Bibelen. Jeg synes den er vanskelig. Og jeg synes den er tøff. Jeg tror på det som står skrevet, men jeg klarer ikke å få det til å passe helt inn i hverdagen. Det er for mange regler. Norge er et fritt land og det finnes nesten ikke grenser for hva som blir godtatt lenger. Nye generasjoner er mer og mer frigjorte og vi har fått et mer flerkulturelt samfunn med nye skikker. Samboerskap, frivillige aborter, sex før ekteskap, skilsmisser og homofili er blant noe av det som min generasjon har vokst opp med. Voksnes synspunkter rundt disse forholdene, de Ti Bud og diverse Bibelvers har lært meg at disse forbindes med synd.
Verken de som lever i hor, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere eller menn som ligger med menn eller lar seg bruke til dette, verken tyver, pengegriske, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike. Slik var noen av dere en gang. Men nå er dere blitt vasket rene, dere er blitt helliget, ja, rettferdige for Gud i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd. 1 Kor 6,9-11.
Jeg tror selvfølgelig at det beste ville være om alle levde etter Guds ord som det står i Bibelen, og fulgte de Ti Bud. Men det gjør ikke dagens mennesker og det har aldri menneskeheten gjort etter syndefallet. Etter Bibelen synder vi, men vi kan få tilgivelse.
Fordi jeg har vokst opp i nyere tid og sikkert for andre grunner i tillegg, har jeg ikke det samme synet på synd som generasjoner over meg har. Jeg mener for eksempel at homofile har like stor rett på himmelriket som heterofile har. Man kan ikke gå rundt den dag i dag å bedømme mennesker etter deres seksuelle legning eller deres handlinger. Jeg har forståelse for at noen kristne mener det er provoserende at homofile kan være prester. Slike dilemma er ikke enkle. Men jeg personlig, har ingen problemer med det. Vi synder alle uansett, på hver vår måte, noen mer enn andre.
Hvorfor klager et menneske som lever? La hver klage over sin egen synd! Klag 3, 39
Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten. 1. kor 13,13
Størst av alt er kjærligheten. Uansett hvor klisjèaktig det høres ut, så er det slik jeg tror. Jeg er kanskje litt naiv og godtroende. Kanskje vil noen påstå at jeg lager mine egne regler for å lette min egen samvittighet. Jeg lever trossalt i et samboerskap. Men slik er det. Våre handlinger har ikke like stor sammenheng med vår tro lenger. Jeg har ingen fordommer mot homofile, mot de som velger å utføre frivillige aborter, mot "pengegriske, drukkenbolter eller ransmenn". Ingen fordommer, hvert fall ingen bevisste fordommer, men heller sympati. Ikke sympati fordi de har "levd i synd", men fordi de må leve med andres fordommer mot dem og føle andres hvisken bak deres rygg. Slike fordommer er i ferd med å gå vekk ettersom nyere generasjoner vokser opp. Men det vil hele tiden komme nye diskusjoner om hva som er rett eller galt og hvordan det skal bli mottatt i samfunnet. Det blir satt grenser, og om da ikke for religionens, så hvert fall for moralens skyld. Slik jeg ser det er religiøs tro og folkelig moral skilt fra hverandre.

Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. Joh 14,27
Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten. 1. kor 13,13
Størst av alt er kjærligheten. Uansett hvor klisjèaktig det høres ut, så er det slik jeg tror. Jeg er kanskje litt naiv og godtroende. Kanskje vil noen påstå at jeg lager mine egne regler for å lette min egen samvittighet. Jeg lever trossalt i et samboerskap. Men slik er det. Våre handlinger har ikke like stor sammenheng med vår tro lenger. Jeg har ingen fordommer mot homofile, mot de som velger å utføre frivillige aborter, mot "pengegriske, drukkenbolter eller ransmenn". Ingen fordommer, hvert fall ingen bevisste fordommer, men heller sympati. Ikke sympati fordi de har "levd i synd", men fordi de må leve med andres fordommer mot dem og føle andres hvisken bak deres rygg. Slike fordommer er i ferd med å gå vekk ettersom nyere generasjoner vokser opp. Men det vil hele tiden komme nye diskusjoner om hva som er rett eller galt og hvordan det skal bli mottatt i samfunnet. Det blir satt grenser, og om da ikke for religionens, så hvert fall for moralens skyld. Slik jeg ser det er religiøs tro og folkelig moral skilt fra hverandre.

Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. Joh 14,27
Henriette (:
25.jun.2010 kl.02:06
Silje
25.jun.2010 kl.02:12
Har respekt for at man velger andre trosretninger enn meg.. men blir litt for mye når man sitter å sier at andre har syndet når man tar forskjellige valg.
Har man det bra med seg selv, er det alt som teller :)
Ramona
25.jun.2010 kl.02:52
Men man kunne gå rundt å bedømme dem før?
Bra skrevet:) Det er flott at du har klart å kombinere din tro med hverdagen, men eneste grunnen til at så mange har fordommer mot kristendommen, er at kristne selv er utrolig fordomsfulle.
Når "Henriette" sier at kristendommen er noe dritt, er jeg ikke enig. Religioner, islam også, er en flott trøst for mangemennesker, men det er måten ENKELTE (ikke alle kristne, muslimer osv) praktiserer religionen sin.
Heidi Jeanette
25.jun.2010 kl.03:01
Folk som mener at alle skal be før de legger seg for å ikke synde osv. dét mener jeg er bullshit. Men selvfølgelig, så sant det ikke går for langt ser jeg ikke noe problem med å være religiøs - bare ikke tving andre.
fritext
25.jun.2010 kl.03:06
Det kan være vanskelig å la være å fordømme, når man i samfunnet må leve med det som strider mot Bibelens lære. Særlig når man skal være med på å påvirke og ta avgjørelser ift. lover og regler. Jeg er glad jeg ikke er i den stilling, at jeg må ta avgjørelser på slike dilemmaer. Det er være vanskelig, for selv om Bibelen er klar på f.eks. på homofili, så tenker vi jo også på alle de andre sidene av dette.
Jeg forstår godt at du "sliter" med å lese Bibelen, det er for mange tungt lesestoff. Ta den tid du trenger, og i det tempoet du vil, -tror ikke Gud vil du skal presse deg til å lese!
Bella
25.jun.2010 kl.03:27
Natalie<3
25.jun.2010 kl.03:59
Men grunnstoffet er sikkert sant, ingen gidder å finne på noe så stort ;p
Cakeass
25.jun.2010 kl.04:46
hadde vert fin med en kommentar tilbake
Pappa
25.jun.2010 kl.06:57
Den nåden som jeg har fått del i gjennom Jesus sitt fantastiske verk for meg og alle mennesker må jeg og vise mine omgivelser. Det står i Bibelen at det er ingen fordømmelse for den som tror, og det er det ikke fra Gud. Den jobben gjorde Jesus ferdig for meg og alle, og det er bare å ta i mot. Når jeg imidlertid fordømmer andre har jeg problemer med å ta i mot nåden fra Gud for mine egne feil. Livet blir da fort vanskelig og mismodig.
Du skal elske din neste som deg selv. Det ligger fantstisk mye i dette. Jeg har klart å elske meg selv i lys av at jeg har fått sett at Gud i himmelen elsker meg. Når jeg elsker meg selv kan jeg og elske min neste. Det er og det viktigste budet.
For dere som leser dette, og speiselt til deg Renate, så ønsker jeg dere en fantastisk flott dag og sommer. Livet er herlig, men ta dere litt tid i den travle hverdagen til å tenke høye tanker. Gud er Kjærlighet. Velsignet være dere alle!
Steinar
25.jun.2010 kl.07:30
irinas
25.jun.2010 kl.07:34
RenateSvindland
25.jun.2010 kl.08:11
Ramona: Kan godt hende det var en uheldig setning, Jeg mente ikke at man kunne bedømme dem før heller på noen som helst måte.
Fritext: Er Bibelen veldig klar på dette med homofili? Som sagt så har jeg ikke lest veldig mye og har lite kunnskaper, men jeg mener på å ha hørt at disse tekstene blir tolket veldig forskjellig. Og uavhengig av det så er vel for eksempel sex før ekteskapet en synd på lik linje med "at en mann ligger med en annen mann?" Men dette snakker få om på samme måte...
Paps: Takk for laaangt svar! Jeg skal lese den boken om tilgivelse. Jeg tok med meg en sist jeg var hjemme. Det høres veldig fornuftig ut det du sier, alt sammen og som vanlig er jeg alltid enig med deg, godt med noen kloke ord fra pappan sin =) Glad i deg!
irinas
25.jun.2010 kl.08:14
Våkne opp! Gi de fattige mat og klær, det er nå 1000 ting å gjøre og kjempe for, velg en sak i Hans navn, kjemp for ANDRE, og Han vil beskytte deg i alt. som Han også gjør nå.
Jeg elsker Han, Han er min mor, far, bror og søster i en.
irinas
25.jun.2010 kl.09:00
irinas
25.jun.2010 kl.09:21
skal skrive om alt dette senere på min blogg.
Anders Amundsen
25.jun.2010 kl.09:45
Jeg syns du hadde veldig bra syn på det religiøse og tro og slikt... Jeg er bifil og er åpen om det, jeg møter mange fordommer, men en av mine bestekamerater er kristen, og faren hans er prest i sjømannskirken, og de har akseptert meg veldig bra og er en veldig bra familie.
Jeg vokste opp med bestemor som var jehovas vitne, jeg vet alt om bibelen og hva som står der, men jeg klarer ikke forholde meg til deres syn og tro på menneskeverdier blir helt feil i mine øyne så jeg forstår deg veldig godt,
jeg har hatt det veldig vannskelig med og forholde meg til kristne folk , men fordi flere av mine nærmeste kamerater faktisk er kristne gjør det at jeg har fått nytt syn på det og mer åpen for kristne folk.
Men jeg skjønner veldig godt hvorfor du synns det er vannskelig med og forholde deg til bibelen.
Jeg klarer ikke det, Jeg tror på Gud, men jeg velger å tru på min egen Gud som er Livet... Livet er for meg Gud, og Gud er alt,
Hva man selv velger å tro på trenger ikke ha noe med kristendom og gjøre, og du må ikke være kristen for og ha troa ...:) troa kan være der uansett :) Men jeg syns det var veldig bra skrevet det du skrev:)
25.jun.2010 kl.16:49
Spennende å lese å lese innlegget ditt. Veldig glad for at du fremdeles bekjenner deg som kristen. Husker fra før i tiden da dere var små og deg og Silje var på besøk hos oss om sommeren. Du la stor vekt på at det var så viktig at vi ba for og med hverandre. Ellers tar du opp mange ting som er viktige spørsmål. Skal ikke kommentere så mye. Bibellesing: Jeg leste mer for noen år siden, - og tro meg jeg savner det. Har lest bibelen fra perm til perm nærmere 30 ganger. Jeg oppdaget etter hvert at det var fantastisk spennende lesning! Men jeg vil ikke skryte av å ha lest nokså mye i bibelen. Er ikke noe bedre menneske for det. For ingen kan virkelig leve helt og fullt etter bibelen! Hadde det vært mulig, så hadde det ikke vært nødvendig at Jesus døde for våre synder på korset, og oppsto til vær rettferdiggjørelse, tredje dag!
Jesus er veien sannheten og livet, ingen kommer til Faderen uten ved ham. Ikke bare det at Han viser veien til Gud, Han er selv veien. Synd betyr å bomme på målet. Ingen er feilfri, - vi gjør alle feil iblandt, men på grunn nåden i Kristus, - at Han utgjød sitt blod på korset, kan vi komme til Ham og be om tilgivelse for våre synder.
Håper du ikke synes at innlegget ble for langt, - ønsker deg bare alt godt vidre i livet Renate.
Renate
25.jun.2010 kl.21:08
Anders: Så godt å høre at du har mange kristne venner som aksepterer deg for den du er! Det håper jeg både de kristne og de ikke-kristne fortsetter med =) Og takk for fine ord!
Kjell Arne
25.jun.2010 kl.21:18
Jeg er en barndomsvenn av din far.
Syns dine tanker er flotte.
Du har tydligvis tenkt mye på disse tingene.
En trøst i Guds ord er at det ikke er vi mennesker som skal dømme.
Vi gjør og sier mye stygt om våre nærmeste og kjente, vi er oss selv
nærmest.
Jeg har vokst opp i menighet på godt og ondt.
Jeg har lært at meningen og tanken bak uttalelser er ofte
godt ment, men for den som omtales er det ofte svært sårende.
Liker uttalelsen fra et tidligere innlegg. "Kardemomme loven"
Den samler opp en del av grunntanken fra Bibelen.
Husk og at det ikke er andres meninger og oppfatninger
som skal være utgangspunktet for ditt forhold til Gud.
Det er mellom deg og han alene.
Alt annet er uvesentlig.
Henny
26.jun.2010 kl.12:27
Det er nettopp de vanskelige motsetningene i forhold til det som bibelen omtaler som synd (... eller er det kanskje egentlig vår tolkning av dette ?) mot alt det gode som bibelen står for - som gjør det vanskelig å forholde seg til den?
Kanskje er det så enkelt som at deler av det som står i bibelen, typisk er kanskje det bibelverset du henviser til fra 1. kor 6 - er preget av normene fra tiden det ble skrevet i? Dersom det hadde blitt skrevet idag, så hadde det kanskje ikke skrevet det på samme måte ?
Uansett så kan fordommer være ødeleggende for enkeltmennesker!
Ha en flott helg!
30.jun.2010 kl.00:07
Lev livet!
Be så skal du få!
Tor Magne
05.jul.2010 kl.17:18
Jeg har den samme type oppvekst som deg , menblant annet min teologiske utdannelse gjorde at jeg etter hvert "så lyset".
Dersom man forutsetter at "Gud har skrevet bibelen" har han gjort en dårlig jobb. Bibelens historie er mer infløkt enn som så. I bunn og grunn er den menneskers ytringer om sin egen tro. En teolog sa en gang at kristenddommens største ulykke er bibelen. Den har ført til mer ulykke ennn vi kan forestille oss.
Måten NT ble sammensatt på skyltes like mye politikk og et behov for å fjerne seg fra jødene som religiøse hensyn. Det eldtse av evangeliene (Markus) er nesten 150 år yngre enn Paulusbrevene.
I tillegg var det mange skrifter som man valgte å ikke ta med i bibelen og kanonisere.
Mange av dogmene våre er flertallsvedtak i et av de første konsilene (i Nikea).
Å lese bibelen som Guds Ord blir helt meningsløst
Synd har ingenting med Gud å gjøre, men vårt forhold til hverandre.
Hvis man tør å spørre hva Gud er og ikke hvem han er, tror jeg man har kommet langt.
Håper ikke dette var totalt forvirrende. Kunne holdt flere timers foredrag om dette og da blir et blogginnlegg noe kort.