Renate Svindland

Av og til passer det ikke like godt å blogge. Som når jeg sovner klokka 3 natta før jobb, står opp igjen 7, er ferdig ca 4, går hjem og spiser nudler eller noe annet lettvint og så sovner på sofaen og ikke våkner før 8. Da er det jo på tide å være sosial. Kan ikke sitte på nett hele dagen.
Og når alt jeg har å skrive om er sutrete, gamle damer på butikken som ikke vil ha det kjøttstykke, nei ikke det heller, men det under, til venstre for deg der, NEI! Det har visst litt for mye bein, heller det der stykke rett over der. Ja okeida, jeg får vel ta det. Nei, nå gjør jeg det vanskelig for deg!
"Neida, helt i orden!!"
Jeg lover at jeg aldri skal bli en sur, gammel kjerring. Jeg lover at jeg ikke VIL bli det hvert fall. Men så blir jeg seksti. Så ser jeg på den lille jenta som bare tror hun eier kjøttdisken og resten av hele verden rundt henne og jeg tenker at jeg skulle ønske jeg var ung, pen og hadde livet foran meg. Så driter jeg i å være hyggelig mot henne og får heller det jeg vil ha. Jeg kommer jo selvfølgelig til å merke forskjellen på det kjøttstykket med 3 gram mindre fett på!

Nei, for ei sutring. Nettopp derfor passer det seg ikke å blogge alltid. Men en ting må jeg fortelle. Jeg skrev nemlig i et tidligere innlegg at jeg aldri trenger å vise bevis i Kvinesdal. Vel, nå har det også skjedd. Jeg kom kjørende i min fantastiske og rustne Fiesta, ja du hørte riktig: Kjørende. Og de fleste vet jo at man må være atten år for å ha førerkort på bil. Men da jeg kom i døra, eller ved inngangen til uteområdet til utestedet, ble jeg stoppa av vakten. Ei av di som garantert holder på å utvilkle seg til ei sutrete, gammel kjerring. (Neida, jeg trekker det tilbake, forstå ironien please!) Som btw har sett meg vært der hundre ganger før. Og så spør hun om bevis. Jeg svarer at jeg har lagt det igjen i bilen og så spør jeg hvorfor jeg må vise det.
"Fordi jeg spør deg om det!"
Okei, greit. Når man jobber på et utested i Kvinesdal, skjønner jeg godt at det kan være lett å glemme å være høflig i blant. 
Men så gikk jeg for å hente veska i bilen da. Og kom tilbake for å triumferende holde frem sertifikatet og bevise at jeg har vært "over atten" i fem år.
"Ehm... Du er veldig mørk her?"
Seriøst??? Tror hun fortsatt ikke på meg? Så jeg spør om hun vil se bankkortet mitt også, men hun svarer:
"Ja, okeida, det er greit."
Huff, jeg burde IKKE skrive mer i dag.

Nå kommer det besøk, da trenger jeg ikke skrive mer jo!