Det er ikke selve stikket som plager meg

Helt siden stivkrampespryten i 5. klasse, har jeg reagert p spryter og grudd meg i hjel hver gang detblir snakk omen vaksine eller blodprve.Jeg var veldig spent nr stivkrampespryten skulle tas og husker at jeg analyserte ansiktene til hver og en av elevene som kom tilbake etter de var ferdige. En av guttene hadde grtt, noe som gjorde det enda skumlere. Da det var min tur satte jeg meg p stolen og den skumle helsesstra begynte smre p desinfiksjonsmiddel med bomullsdotten. Bare dette tror jeg var nok til sette i gang en reaksjon hos meg. Jeg blekvalm oguvel og flte at jeg ikke fikk puste. Jegfikk vite i ettertid at jeg hyperventilerte.Skolen mtte ringe mamma og jeg ble liggende strak for roe meg.

Det har vrt slik siden. Jeg var sikker p at jeg skulle klare vokse det av meg. Men det blir ikke noe bedre. Og jeg hater det! Jeg blir en smunge. Jeg kommer til doktoren kledd som en dass og jeg gr ut igjen med hovne yner og likblekt ansikt og med en eneste tanke i hodet om komme seg hjem i seng med beina i vret s fort som bare mulig.

I dag var en slik dag. Fordi jeg fortsatt ikke har blitt bedre etter pbegynt penicillinkur, der jeg har hatt dager med hy feber, var det ned for ta flere prver. Jeg regnet jo med at det kanskje mtte bli en blodprve i armen, men prvde ikke tenke s mye p det. Da doktoren bekreftet dette var det nok til sette i gang kaldsvetten som er det frste som skjer nr jeg skal ta spryter. Frst i hender, s ansikt og s resten av kroppen. jeg ligger alltid nede nr jeg tar spryter. Deretter fr jeg beskjed av sykepleier om puste godt med magen. Det som ofte skjer er at jeg puster for mye og for fort og jeg begynner hyperventilere som gjrat detblir ubalanse mellom co2 og o2 i blodet. Derfor blir man svimmel og fler nummenhet i kroppen. Hendene mine begynte prikke kraftig og jeg ble s tungpustet jeg flte jeg ikke fikk puste.

Jeg vet ikke hvordan jeg kan bli kvitt dette men jeg vet hva som gjr det bedre for meg hvert fall.Dette er andre gang i mitt liv at jeg tar en blodprve i armen. Forrige gang varjeg godt forberedt og da gikk det greit.Det som var betryggende den gang var at mamma (ja mamma! Men det kan vre en hvilken som helst annen person) og pleieren som stakk meg pratet om naboen og vanlige ting som gjorde at jeg fokuserte p detistedet for fokusere p det som skjer i armen. Det er ikke godt hre at"hyperventileringen gjr at det er vansjelig f ut blod". Fortell densomstikker deg hvordan du nsker ha det.For min delm jeg si fra at jegm ligge nede, jeg m f kaldklut p pannen, ha kaldt vann tilgjengelig ogellers fortelle hvordan jeg pleier reagere.En annen ting som kan hjelpe om man hyperventilerer er puste i en pose. Dette stabiliserer karbondioksidet og oksygenet i blodet. Jeg har hellerALDRI sett p nr spryten blir tatt og vet ikke engang hvordan de ser ut.

S skulle jeg egentlig pynte opp med noen bilder her. Jeg googlet blodprver og nr jeg fikk se hvor store de glassene for blodprvene var mtte jeg bare lukke det rett ut igjen! Fy. Da ble det ingen bilder i denne omgang! Hper dette kanskje kan vre til hjelp for andre som har det p samme mte.

2 kommentarer

siljeshobbyrom.blogspot.com

19.nov.2010 kl.00:17

Tjihi ;)

eg som la inn 3 veneflona i dag, syns det e s gy ;))

(S lenge ikje eg fer stikk d:)

Lillebror

21.nov.2010 kl.17:07

hehe,, kjenne mg litt igjen :P

Skriv en ny kommentar

hits